Bildet ble tatt for noen dager siden. Hun er frisk og rask, og det virker ikke som alderen tynger :-) Det ble et seint kveldsspor i bursdagspresang - som hun selvfølgelig ble kjempeglad for!

2011 er passert, og vi er allerede en uke inn i det nye året, og en bitteliten oppsummering er på sin plass. Det skjedde masse for oss i 2011. Fra at vi hadde planer om å flytte innen Lavrans begynte på skolen, så skulle vi flytte NÅ! Jeg fikk og begynte i  ny jobb - vi flyttet inn på hytta - og bodde der i 3 mnd. Vi hadde byggeplaner som vi skrinla, kjøpte hus og flyttet. Kai-Erik skulle bli ferdig med doktorgrad og disputere, mens han hadde foreldrepermisjon - og vi bodde på hytte uten strøm. På hundefronten skulle jeg få innstilling, ta 1. re-godkjenning og Kai-Erik skulle godkjenne med Clara. På nesten mirakuløst vis - har alt gått bra. Det eneste som gikk litt trått var sporet til Kai-Erik og Clara, men som de greide under vanskelige forhold, på siste forsøk. Det sier meg at de har blitt flinke til å gå spor sammen - så det er kjempebra.

Vi har flyttet fra et stort og kompetanserikt NRH-miljø i Rogaland, til et mindre - men voksende miljø på sørlandet. Det er en flott liten gjeng å trene med her nede, med fremadstormene ekvipasjer. Jeg har stor tro på at det blir flere godkjenninger i årene som kommer. Ulempen vår er at de fleste treningsterrengene ligger et godt stykke unna oss - så det å rekke å få trent (med NRH gjengen) er en utfordring, særlig i en litt hektisk hverdag. Vi har imidlertid masse fint treningsterreng rett utenfor døren, så litt trening blir det uansett.

Jeg måtte kikke på treningsplanene for i fjor, som selvfølgelig dreide seg om re-godkjenning og til det kjedsommelige - system og kontroll i runderingen… Clara er snart 7 år - og jeg merker at å forandre på veldig etabler adferd er vanskelig. Jeg kommer derfor til å gi opp system i rundering - og heller jobbe med ting vi synes er morro, som praktisk oppgaver og gamle spor/spor med lite fert. Etter alt å ha jobbet endel med spor - har jeg funnet ut at det er veldig mange forhold utenom alder som avgjør om sporet er vanskelig eller ikke! Veldig spennende.

Teigsøk på hytta på nyttårsaften!

Og her er funnet!

Da gjenstår det bare å ønske alle et riktig GODT NYTT ÅR!

Nå er Kai-Erik og Clara også godkjent ettersøkningsekvipasje i Norske Redningshunder!

Fordi de begge erfarne på hver sin kant (Kai-Erik med Umi og Clara med meg), så har de greid godkjenningen på ganske kort tid. Jeg er veldig stolt av dem begge! Nå må vi bare bli enige om hvem skal dra på leteaksjoner

Foto: Kaare Finbak

Vi er vel tilbake på hytta etter en hektisk uke på hovedkurs midt-Norge, nærmere bestemt Rinnleiret.  Hadde Anders og Aud som instruktører og når man kombinerte de med Lavrans,  så ble det lite søvn og masse å gjøre, men morro var det! Det jeg kanskje lærte mest av var å gå storteigen uten GPS men med kart og kompass. Det har jeg nemlig ikke gjort før…

Ellers jobba Clara iherdig hele uka - som hun pleier. Langsporet ble gått i 28 varmegrader og vi var de eneste som kom til mål (4,2 km) - og brukte 1 time og 20 min (lengre pauser var uaktuelt, av fare for å bli spist opp av klegg). Jeg så sporloggen i etterkant, og hun hadde gått utrolig nøyaktig. Litt pussig fordi deler av sporet var klatreterreng og resten av sporet var myrer og Clara dumpet ned i alt som kunne likne på vann.

Clara imponerer også med kapasiteten sin. Hun nesten like klar på slutten av uka som i begynnelsen Hun passer navnet godt!

Det er lenge siden vi har skrevet noe her nå, men her er et lite livstegn fra oss. For de som ikke har fått det med seg, så har vi solgt huset på Ålgård, og fikk overlevert det på fredag. Samme dagen fikk vi kjøpt et hus i Lillesand som vi overtar 12 august. Huset ligger for seg sjøl, og har en stor deilig hage men det er kun 3 km til Lillesand. Vi håper at små, store og 4-beinte vil trives der. I mellomtiden så bor vi på hytta på Birkeland, midt ute i skogen. Vi har ikke innlagt vann og strøm, så her går det i stearinlys. Det er en deilig plass å bo, men litt deiligere når det er sol og fint vær, enn når det pøsregner. Jeg har begynt i ny jobb i Vest-Agder fylkeskommune, og kjører til Kr.sand hver dag. Kai-Erik er i foreldre permisjon og koser seg hjemme med Lavrans. Sånn på hundefronten så er vi begge klare til hovedkurs med Clara, jeg til første re, med søksprøvene og o-prøven i boks. Kai-Erik til A, men mangler sporet - men vi satser på at det går til høsten.

Fyttigrisen, det er deilig å ha bestått søksprøvene på første forsøk! Rundering som gikk på Bue var så som så. All lydighetsrunderinga som vi har holdt på med de siste mnd. var ikke nevneverdig synlig på prøven. Den er nok fremdeles veldig plassbetinget, og siden vi kun har trent dette på Sviland og Vigreskogen, så hjalp det ikke på Bue. Litt krongling var det, men vi fant alle innenfor tiden og besto! YES - særlig fordi vi også får dårligere tilgang på instruktører når vi flytter!

Men om runderinga var litt “så der” så tok vi det igjen på sporet! Det blåste stikker og strå på Jæren, og tåka lå som en tjukk graut! For første gang har jeg vært med på at dommerne måtte følge etter i sporoppsøket fordi man ikke kunne se 100 meter! Kort fortalt: Av 5 ekvipasjer så var vi to som besto sporet (godt jobba av Aud og Mist) - og to kom seg aldri avgårde, en fikk utgang, men fant ingenting. Clara hadde et flott oppsøk, snuste litt på baksporet, og valgte riktig vei, og vi fikk “god tur” på først forsøk. Clara surfa seg gjennom sporet (og det var så lite fert at jeg kunne stort sett gå- og ikke løpe bak henne) plukka alle 4 gjenstandene og fant slutten på 14,5 min. (tidsbegrensningen er 40 min). Jeg tok meg også tid til å belønne med leke på alle gjenstandene - og stressa ikke! Det var en sann fryd å gå bak henne!

Her skal jeg og Clara ta sporoppsøk! Kaare har tatt bildet!

Nå må vi bestå o-prøve og hovedkurs før vi kan gå på lista og være ferdig med 1.re.

I forhold til kontroll i runderinga så har jeg har brukt mye tid på ulike typer innkalling både på trening og tur. Når jeg nå roper “her Clara” så kommer hun på eget initiativ og setter seg på siden av meg, og venter på belønning. I går var hele familien i Vigreskogen, og jeg speedrunderte (yes, folkens - figurantene tok ifra Clara leken!), uten melding, men med stopp på midtlinja på alle slag! Det fungerte utmerket, og jeg var veldig fornøyd! Jeg trente også litt lydighet på midtlinja, noe hun er sånn passelig fornøyd med, men hvis jeg belønner mye, så går det sånn tålig! Kai-Erik tok en liten økt med det samme, og det hørtes ut som det og gikk bra!

Bildet er tatt av Krissi, som trengte noen på midtlinja. Kai-Erik og Lavrans tok utfordringen! 

Siden jeg er runderingsmodus fortiden, så blir det lite spor. Jeg ble derfor glad når Kai-Erik tilbød seg å gå ut et langspor til meg og Clara i dag. Kort fortalt: Kai-Erik gikk ut et spor på 2,7 km her hjemme og sporet lå i ca 3 timer - og det gikk både bratt opp og bratt ned (noe man ikke kan se på loggen fordi jeg ikke har kart på PCen enda). Når jeg går det så er det en del folk i terrenget, som kan sette ut en stakkars hundefører litt! Jeg hadde med GPSen og måtte ty til den på slutten, når både jeg og Clara sine hjerneceller var slitne. Vi gikk spor i 2 timer, og hadde endel avsporinger, men Clara jobbet godt! Jeg trente og belønte endel avstandssitter, innkallinger, og vi hadde endel pauser.

5. februar fikk jeg og Clara innstilling til å gå opp til 1.re (jeg var høygravid under hovedkursene i fjor og fikk derfor ikke re-godkjent). Prøvene tok jeg for Paul, og var strålende fornøyd med å bestå på første forsøk! MEN som alltid når jeg runderer for Paul (det skjer faktisk HVER!! gang) så går jeg rett over i en runderingsdepresjon. Paul ser på meg med sin strengeste og tristeste dommermine og forteller meg hvor dårlig kontroll jeg har på hunden min. Jeg er ikke direkte uenig - og han har mye rett i det han sier - og innstillingsprøven var ikke det beste vi har prestrert (Clara startet med å ta turen over i den andre runderingsløypa og tok med seg den lille svarte elghunden som trente der!), men jeg trøster meg med at det sjelden vi går over figuranter, og hun går og går…. - og det må da være bedre enn at man må sparke hunden ut?

Uansett - depresjonen min førte meg bort til bokhylla, for jeg kan jo ikke være den eneste her i verden som har en sjølstendig hund!? Som alltid når jeg leser bruksanvisninger, så starter jeg med slutten - “vanlige problem”. Joda, her var det råd, de fleste gikk på trening av innkalling i rundering, og belønning og stopping av hunden på midtlinja. Mange av rådene kunne man trene trene uten figuranter (f.eks. med avstandsbelønning), som passer en mor i foreldreperm. helt utmerket! Nå skal jeg altså ikke teste ut om det går ann å lære en gammel hund å gjø, men om det går ann å lære en gammel og selvstendig hund å være lydig i runderingen! 

Kai-Erik og Clara har bestått feltsøket i dag, og jeg og Clara har tatt innstillingssporet på Tjessheim i dag. Det blåste en hel haug, og Clara gikk bemerkelsesverdig dypt og seint i dag - så det var nok lite fert! Det må jo være bra på en helt vanlig lørdag

Dagen vil bli feiret med trening i kveld, og påfølgende kyllingnakkefest med Umi!