Etter at Umi ble gitt opp som redningshund så er det Clara som er blitt prioritert i forhold til trening. Umi har selvfølgelig fått godt med tur, og det har blitt ett og annet spor og litt lydighet, men ikke veldig mye. Jeg har hatt en teori om  at Umi kunne ha et snev av talent for agility og at han ville like det. Derfor meldte jeg oss på et kurs med Lillesand hundeklubb. Det var et videregående kurs, og faktisk tredje og siste treningen på kurset, men vi tar det som byr seg. Jeg forklarte at Umi aldri hadde satt sin pote i et agilityhinder, men instruktøren tok det sporty. 

Kort fortalt var jeg faktisk imponert over gutten. Han hoppet og løp tuneller som en liten helt. At jeg trynet i hinderne kunne ikke han noe for, og for en skauslubbert som meg så vel ikke annet å vente. Når man er vant til seige NRH treninger hvor man går og går - gjerne i timesvis, og plutselig skal begynne å sprinte, uten å kræsje i hindere, tenke og gi kommandoer på en gang - så er det jo dømt til å skjære seg innimellom. Etter tredje og nest siste økt var vi passe kokt begge to. Men jeg synes vi var flinke, det jeg var mest overrasket over var at det så ut som Umi forsto kommandoene - på mystisk vis. Det gikk iallefall mye bedre når jeg heseblesende husket å rope “hooopp”!

agumi7.jpg

Instr. Christian følte seg tydelig hjemme med kameraet mitt, så takk for både instruering og fotografering!