5. februar fikk jeg og Clara innstilling til å gå opp til 1.re (jeg var høygravid under hovedkursene i fjor og fikk derfor ikke re-godkjent). Prøvene tok jeg for Paul, og var strålende fornøyd med å bestå på første forsøk! MEN som alltid når jeg runderer for Paul (det skjer faktisk HVER!! gang) så går jeg rett over i en runderingsdepresjon. Paul ser på meg med sin strengeste og tristeste dommermine og forteller meg hvor dårlig kontroll jeg har på hunden min. Jeg er ikke direkte uenig - og han har mye rett i det han sier - og innstillingsprøven var ikke det beste vi har prestrert (Clara startet med å ta turen over i den andre runderingsløypa og tok med seg den lille svarte elghunden som trente der!), men jeg trøster meg med at det sjelden vi går over figuranter, og hun går og går…. - og det må da være bedre enn at man må sparke hunden ut?

Uansett - depresjonen min førte meg bort til bokhylla, for jeg kan jo ikke være den eneste her i verden som har en sjølstendig hund!? Som alltid når jeg leser bruksanvisninger, så starter jeg med slutten - “vanlige problem”. Joda, her var det råd, de fleste gikk på trening av innkalling i rundering, og belønning og stopping av hunden på midtlinja. Mange av rådene kunne man trene trene uten figuranter (f.eks. med avstandsbelønning), som passer en mor i foreldreperm. helt utmerket! Nå skal jeg altså ikke teste ut om det går ann å lære en gammel hund å gjø, men om det går ann å lære en gammel og selvstendig hund å være lydig i runderingen!