Ja, si det. Hva skjer? Hva har skjedd? For å ta det siste først, gammelt nytt, men vi strøyk soleklart på siste prøven rett før jul i fjor og er dermed langt unna ei godkjenning. Vi gikk over første figuranten, og med det delte vi skjebne med to av de tre andre ekvipasjene denne dagen. Starten fram til vi ble stoppet var heller ikke bra - Umi var ikke på nett, og holdt mye på med sine spanielting innimellom grunne slag.

Det store spørsmålet jeg grubler på nå er: Går jeg på med krum hals mot ny A-uke i år??

Sant og si vet jeg ikke, og sånn som ståa er akkurat nå tviler jeg på det - av flere grunner.

- Jeg synes rett og slett at det vi presterer i runderingen generelt er for dårlig, og ikke der man bør være når man skal A-godkjenne. Disse springerene er ikke enkle å få til å rundere på en bra måte - jeg har ihvertfall etter hvert forstått at jeg ikke har nok erfaring til at jeg ser hvordan jeg skal knekke “springer-i-rundering-koden” akkurat nå. Kanskje vi kan få nok flyt til å godkjenne på en god dag? Er usikker på om jeg liker den tanken. Kanskje er det snakk om å få nok lange økter? Tja..kanskje, men jeg er usikker på om det er der skoen trykker. Tror kanskje det i bunn og grunn dreier seg om motivasjon for å finne folk framfor småfugler, harer og andre dyr som beveger seg rundt i skogen.

- Måten jeg opplevde “tilfeldighetenes spill” i A-uka i fjor var ekstremt demotiverende og ganske så frustrerende, i tillegg til at jeg ikke var fornøyd med våre egne prestasjoner gjennom uka selv om vi bestod.

Det betyr ikke at jeg har gitt opp Umi helt, og jeg kommer til å trene utover våren for å se ting an. Så må jeg få innstilling før vi kan gå opp til A-prøver, og slik prestasjonene våre i runderingsløypa har vært til nå vil vi kanskje klare å få en innstilling rett før hovedkurs slik at vi eventuelt må begynne A-uka med å stryke på søksøvelsene, ihvertfall runderingen. (Er ikke pessimist, statistikken taler for at det skjer).

Mye kan kanskje endres med en mer motivert hundefører, og små og store mirakler skjer…