stryk…

Vi strøyk med glans på begge prøvene i går.

På runderinga stoppa jeg selv - vi brukte 12-13 minutter på de første 100 meterne, og Umi gjorde lite annet enn å tøyse slik jeg så det. Har gjort meg noen tanker om hvorfor. Jeg så det som totalt urealistisk at vi kom i mål til en godkjent rundering slik vi hadde startet, og stoppa før irritasjonen min bygde seg for mye opp. Jeg vil jo aldri få vite om Umi hadde gått seg opp, men noe med måten han starta på i går sier meg at det ikke hadde skjedd.

På sporet var vi heller aldri i nærheten av å få godkjent - vi brukte 7-8 minutter på å gå (bak)spor etter en jogger som kryssa sporet vårt rett før vi starta (jeg så ikke hvor han kom ned - var ikke lenge etter utgangen). Så brukte vi 10 minutter på å komme videre igjen på sporet, og fikk gå det et par hundre meter. Så brukte vi de siste 15 minuttene av tiden på å gå spor etter Ghita og Tara - sporene våre lå ikke spesielt langt fra hverandre på et punkt underveis. Vi fant to gjenstander på det vi gikk av sporet - og var aldri i nærheten av noen slutt.

Selve stryken er grei. Det som er frustrerende og irriterende er at vi presterer såpass dårlig. Det gir ikke akkurat økt tro på at spesielt runderingen er innen rekkevidde…

Da var det utrolig moro at Ghita og Tara klarte runderingen i går!!! En virkelig fortjent opptur!

En stor takk til figurantene Gro Elin, Ronny og John og til dommere Tone og Paul pluss prøveleder Johannes!!