Det er utrolig men sant - men Umi er 5 år i dag! Han og Clara har feiret med kyllingnakker til middag!

Han vil gratulere alle sine kullsøsken med dagen i dag!

I dag ble vi foreldre til en flott liten gutt som heter Lavrans! Han var 51 cm lang, 3282 gr tung. Vi går en spennende framtid i møte!

2 dg. gml

Jeg har jobbet endel med Clara og oppsøk - hun har tendenser til å ta litt av. Etter litt blogglesing så jeg at Aud og Kaare hadde vært på “hundcampus” og jobbet med noe av det samme, så på lørdag meldte jeg meg på samme trening som dem (Tjørn….. ikke akkurat favoritterrenget mitt fortiden, men været var knall - og jeg hadde en flott dag!) og fikk Aud til å tegne og forklare. Prinsippet var å legge sporet tett opp til en vegg, så hunden ikke fikk sjangs til å rushe avgårde, og belønne så fort den tok sporet riktig vei. I tillegg skulle man starte bare en halvmeter fra sporet (poenget er så å flytte sporet lengre fra veggen, og hunden lengre fra sporet). Jeg la spor langs hytta (litt for langt i fra - hadde missforstått litt) og gikk dem etter drøye to timer. Aud var med, og fikk korrigert meg, der jeg hadde missforstått. Clara så himmelfallen ut - hæ… Hva i huleste mente jeg med å sende henne rett i vegg??…. og skulle hun bare gå en halv meter av sporet?? Men etter noen mer eller mindre vellykka forsøk, så fungerte det… Aud la ytterligere noen spor til oss - og til sammen ble det ca 10 stk. Det at man belønner sjøl, og ikke lar belønningen ligge i sporet, gjør det lettere å organisere flere oppsøk. Det at sporene ligger langs bygninger, hekker, gjerder e.l. (altså i nabolaget) og at hunden skal ha belønning kjapt - gjør det til en veldig gravidvennlig aktivitet Mandag hadde jeg siste dagen på jobb. Onsdag fikk Clara ti sporoppsøk (2,5 t gamle på gress i hagen - vi har inngjæret hage), og nå forsto frøkna poenget (tror hun valgte feil, 2 ganger - kort før hun snudde) og i dag, torsdag, fikk hun 8 oppsøk på grus (drøyt 2 timer gamle, hvor jeg tror hun tok feil vei 2 ganger før hun snudde). Godt fornøyd med progresjonen - vi får prøve noen til før jeg legger dem lengre fra gjerdet!

Fredag 20.08:  9 sporoppsøk

Lørdag 21.08 : 8 sporoppsøk (må bare notere før jeg går ut av tellinga :-)) 2 valgte hun feil vei.

Mandag 23.08: 8 nye oppsøk, nesten 4 timer gamle som som lå 6 lå litt fra muren, og to som lå en halvmeter fra en fjellvegg. Ett på grus, som jeg fikk lite utslag på. Ser at Clara noen ganger bruker litt tid på bestemme retning.

Fire ukers ferie var over på mandag - og det har vært fire avslappende uker. De to første var jeg her hjemme (mens Kai-Erik jobba) - og hadde litt hageprosjekter. De to siste var vi på hytta - og det var deilig. Tida gikk med til pusling rundt hytta, familiebesøk, noen småturer som tross alt varte ca 1 times tid (under mottoet: Seint men kort - jeg egner meg ikke veldig “off-road” fortiden) og avslappning - tida gikk utrolig fort! Jeg tok lite bilder, men var ganske fornøyd med dette sommerbildet:

Det ble ikke mye trening, men Clara fikk noen gamle spor (+ et par små felt - med små gjenstander). Fordelen med området rundt hytta er at det mye mindre sjangs for overtråkk enn her.

1. Kai-Erik gikk et ut spor på 400 meter til Clara som han gikk sjøl med henne. Sporet lå i 21 timer, og hadde 3 gjenstander + slutt. Han var fornøyd og mente hun gikk ganske nøyaktig, og hun gikk i et passelig tempo, og fant 2 gjenstander + slutt.

2. Jeg la ut to spor til Clara og Kai-Erik. Det første var på 350 meter, og det andre var ca 150 meter. Begge hadde 3 (små) gjenstander + slutt. Det første ble tatt etter 24 timer - hvor hun hadde gått ut i et (for) raskt tempo, men fant 1 gjenstand + slutt. Det andre sporet ble tatt etter 38 timer, og Kai-Erik mente hun fulgte noe av sporet, men hun hadde et altfor høyt tempo, og gikk forbi alt av gjenstander - og fikk derfor ikke noen belønninger i det sporet.

Etter disse sporene måtte jeg klø meg litt i hodet. Jeg har jobbet litt med små gjenstander med lite fert med Clara. Helst i små felt, og det har gått bra. Men igjen, så blir hun fryktelig høy når hun skal gå spor, og er det lite fert så har hun for høyt tempo. Taktikken med å ha små gjenstander i disse gamle sporene funker ikke, fordi hun går over dem og vet jo derfor ikke at hun har gått over dem. Hun må lære at hvis hun går nøyaktig fra starten av, så finner hun gjenstand - og det ganske fort. Så må vi heller ta mindre og mindre gjenstander.

3. Jeg la derfor to nye spor til Clara. Begge var ca 150 meter, med 2 gjenstander (svette ullsokker) + slutt i begge sporene. Den første gjenstanden kom etter ca 20 meter, og vi fant et “nytt” terreng å legge sporene i. Jeg gikk sporene med henne sjøl, og sporene ble gått etter 30 timer.  Clara slo flott, og kort sagt gikk begge sporene bra og hun fant alt. Jeg var særlig fornøyd med at hun faktisk var roligere i det andre sporet enn i det første, som kanskje betyr at hun forsto at hun ville finne noe hvis hun var nøyaktig nok….

Har lyst til prøve dette litt mer, men det er vanskeligere å finne “reint nok” terreng her. Skal se om jeg kan få gjort det når jeg går ut i permisjon om litt over en uke

Kai-Erik har førstevalget på trening av hund fortiden, ettersom han skal prøve å B-godkjenne Clara i år, men i dag måtte Kai-Erik jobbe, og derfor kunne jeg trene med Clara. Det blir mye rundering på henne fortiden. Kai-Erik runderer fordi, det er det de trenger å trene på sammen, og jeg runderer fordi det er den greieste aktiviteten når man har 8 uker igjen av et svangerskap. Det blitt mye korte økter i det siste, så i dag ville jeg gå 800 meter. Tenkte å runde første del av løypa med lite funn, og siste delen med mye funn - og litt påvirkning. Jeg fikk låne Astroen (gpsdings til hund) av Krissi - så det var litt intressant Clara var litt i det sjølstendige hjørne i dag, men gikk tross alt greit i varmen.

Det gule sporet er mitt, og det røde er Clara sitt. Jeg har gått 2,4 km, mens Clara har løpt 7,1 km (det er det ikke alltid man tenker på når man runderer 800 meter). Som alle kan  se så er det flott buer 50 meter ut, 50 meter frem, og 50 meter inn….. NOT Men tross alt, så synes jeg ikke at det ser så galt ut - og hun dekker iallefall terrenget (og til og med der jeg tenkte at det dropper jeg fordi der er det ikke noen). På slutten er det litt rett ut og inn igjen - men det la jeg opp til fordi jeg kjørte mange funn…. MEN - hun kunne nok også ha spart litt krefter med å ikke dekket terrenget sååå godt!

Jeg ser at det er lenge, lenge siden jeg har oppdatert sida. Vel, det betyr ikke at vi ikke trener, men vi er heller ikke inne i noen intensiv treningsperiode - siden vi ikke skal re-godkjenne før til neste år! Men jeg prøver å størst mulig grad å få med meg onsdags- og lørdagstreningene, og jeg har (hatt) flere prosjekter med Clara. I tillegg trener vi lydighet, og jeg har omsider greid å få inn en nogenlunde sjebelig “STÅ” under marsj. Nå trener vi stå under innkalling….

Prosjekt fremtrekk i runderingen, har vi trent ved at hun får påvirkning når hun er på 50 meter, og dette holdt vi på med en stund - over ganske mange treninger. Det virka så lenge hun fikk påvirkning - men gosh å vanskelig det er å hjernevaske den hunden på noe ”nytt”! Påvirkninga virka VELDIG godt på motivasjonen hennes - hun løp som aldri før… og etter å ha hatt en trening med Paul (som er mer eller mindre er grunnen til hele prosjektet, siden han ofte er dommer og mener at rundering uten fremtrekk ikke er rundering), og han mente at jeg burde være forsiktig med all denne påvirkningen - så mistet jeg motet på hele prosjektet, og gikk over til vanlig rundering, og nå trekker Clara lykkelig den veien ho vil (og bruker vinden…). Det er noe med dette å lære en gammel hun å gjø…

Spor har vi trent lite det siste halve året. Grunnen er rett og slett at det er vanskelig å få sporene gamle på treningene, og som gravid så ser jeg ingen grunn for å skulle beinfly etter Clara på ferske spor. Vi har tidvis trent litt på grus og asfalt, på onsdagstreningen som var trente vi sporoppsøk (som gikk i begge retninger) og i går morges gikk vi et 14 timer gammelt spor (som Kai-Erik hadde gått ut - 300 meter og som hadde fått en real porsjon med regn og vind) - og utfordringen er stort sett den samme hele tiden, og som nok bunner i innlæring, og som jeg sliter med å få bukt med - hun har fått gå for mange “lette” spor. Clara har ekstremt store forveninger når vi går spor, og raser avgårde i en himla fart. Og hvis sporet i tillegg ligger i et områder som vi pleier å trene, så blir det IKKE bedre, og enda værre blir det hvis det er en organisert trening og hun hører at det er trening på gang…. da ligger hun å virkelig å girer seg opp. Så når vi setter i gang, så er hun høy som en hippi, og raser avgårde på sporoppsøk. Dette funker helt greit når det er enkle spor (f.eks. prøvespor i NRH er ikke noe problem) - da kan hun lykkelig galloppere avgårde på sporet sitt, men hvis det er liten fert, så er denne strategien dårlig! Da er det lett å gå over sporet, og når hun tar det - kan det ta tid før hun fester seg, men når hun fester seg (og har fått roet seg ned litt) så går hun somregel bra. Det samme kan skje etter en gjenstand i sporet, hun raser avgårde og bruker litt tid på “finne igjen” sporet. Så hvordan løser man dette (som er godt innlært og vel befestet!).

Det å forsøke å dekke henne eller holde henne igjen virker mot sin hensikt, det fungerer som “startgrop” og hun bykser avgårde. Godbiter synes hun er lite intressant i disse sammenhengene, og hvis hun må, så spiser hun dem før hun raser avgårde. Det kan hjelpe med en transportetappe til sporet, at hun rekker å gå seg ned litt, men ikke alltid. Det å legge gamle spor, og putte henne i bilen hvis hun ikke tar dem på første forsøk - tror jeg ikke har noen effekt, for hun har neppe registrert at hun har gått over det. Så det eneste jeg kan komme på er å legge mange gamle spor (som er en utfordring i dette område - hvor folk går overalt!) og ha en gjenstand tidlig, slik at hun erfarer at må være nøyaktig fra starten av, for ikke å gå over gjenstanden…. Men har tar jeg imot alle råd og innspill med takk!

Det er lenge siden jeg har blogget noe om trening - men vi trener altså jevnt og trutt. Det har blitt mest teiger og rundering og lite spor siden snøfallet…

Jeg har for n’te gang tatt tak i strukturen i runderingen. Clara kan like godt trekke frem som tilbake… Jeg leste en artikkel i Canis om rundering, ble ganske lykkelig når min egen mening om fremtrekk ble gjentatt der: Ja det er bra med fremtrekk, men det er på langt nær det viktigste i runderingen. Så istedet for å rundere uten “mål og mening”, så har jeg nå fokusert på fremtrekk, noe som slett ikke har gått så værst de tre siste gangene. Jeg har erfart at figurantene må gå langt frem, før de trekker tilbake (hvis de går inn bakfra og går frem så slår hun lett noen meter på bakspor, før hun trekker frem), og Clara har også fått noe påvirkning når hun er ute på 50 meter. Tenker å holde på med dette i runderinga en stund - og er jeg heldig, så har det en effekt :-), men jeg må også innse at “hytt og pine” runderingen er ganske godt befestet!

I dag har vi gått spor på et av de små industriområdene langs Figgjoelva. Sporet var ca 550 m langt, og 1 time gammelt da vi gikk det. Det var totalt 6 gjenstander og Clara fant alle. Det var veksling mellom asfalt, grus, barmark og snø - og jeg ser at asfalt er det desidert vanskeligste for henne. Snø og barmark er kjempeenkelt og der løper hun det hun i livet kan. Jeg dekket henne 3 ganger i løpet av sporet (utenom gjenstandene) og alle tre gangene var på asfalt, hvor hun sleit. Det har en helt utrolig god effekt, og det var veldig tydelig den ene gangen, hvor hun hadde sirklet og sirklet og søkt seg ut til kantene, etter 1-2 min pause var hun helt klar, og bomesikker på hvor sporet gikk (på asfalt) og durte nøyaktig avgårde og rett i en gjenstand… YES! Ellers var jeg veldig fornøyd med tempoet hennes, hun raste ikke avgårde som hun noen ganger kan gjøre. Sikkert litt fordi hun gikk nesten en times tur først, og fordi dette ikke er plass vi bruker å trene, så hun hadde ikke skrudd forventningene opp i skyene. Det er tydelige at hun bruker mye energi på denne type spor, for hun sover nå godt i senga si

Ellers var planen for 2010 å re-godkjenne Clara - og siden det er 1.re, så innbærer det full pakke med hovedkurs.  Siden jeg og Kai-Erik har satt igang figurantproduksjon, så ser det ser ut som jeg må utsette re-godkjenningen til neste år.  I teorien så er det mulig å dra på hovedkurs 7 mnd på vei…. men når jeg tenker etter….. 3 km ferskt spor etter en dampveivalser som Clara, vil neppe kunne kalles forsvarlig, og det er sikkert langt fra tilrådelig! Jeg må jo allikvel av lista, og forskjellen blir at til neste år må jeg ha innstilling. Får jeg ikke det, så er vi vel heller ikke klare for re-godkjenning. Uansett - vi kvalifiserer ikke lenger for å være med i gonna-B gjengen. Men i forhold til ordinære treninger kommer vi til å fortsette å trene så lenge vi kan

Telefonen ringte kl. 05.45, og jeg var hellig overbevist om at det var fredag! Jeg var ganske fornøyd med at jeg bare trengte å stå opp et kvarter før tida, og forventa at Kai-Erik skulle stå opp samtidig. Tenkte igjennom om det var noen møter på jobb som ikke var så farlig om jeg ikke dro på….. før jeg kom på! Ahhh…. det er lørdag! Kanskje greit at jeg ikke sendte melding til sjefen om at jeg ikke kom på jobb….

Det var en 16 år gammel gutt som var savnet fra en fest i natt på Tananger, så det var bare å pakke seg ut. Det pissregna på veien, men det var iferd med å bli lyst. Vel fremme på Tananger var Aud, Kaare, Paul og Kristin på plass - John kom litt senere.

Vi delte oss i to lag, og jeg og Clara søkte sammen med Kaare og Aud - Clara synes det er storveis å få være sammen med de kjekke borderguttene… Fikk søkte ned mot sjøen en en god time før vi fikk beskjed om at gutten var kommet tilrette.

http://www.aftenbladet.no/lokalt/1174975/Savnet_etter_fest_ndash_sov_i_en_bil.html

Aksjonen er vel avblåst

Det var litt ålreit, med en aksjon nå, det var flere mnd. siden sist! Men jeg pingla ut fra treningen kl. 10 i Vigreskogen. Det var allikvel 9 andre som hadde meldt seg på så jeg var neppe savnet

Ja, si det. Hva skjer? Hva har skjedd? For å ta det siste først, gammelt nytt, men vi strøyk soleklart på siste prøven rett før jul i fjor og er dermed langt unna ei godkjenning. Vi gikk over første figuranten, og med det delte vi skjebne med to av de tre andre ekvipasjene denne dagen. Starten fram til vi ble stoppet var heller ikke bra - Umi var ikke på nett, og holdt mye på med sine spanielting innimellom grunne slag.

Det store spørsmålet jeg grubler på nå er: Går jeg på med krum hals mot ny A-uke i år??

Sant og si vet jeg ikke, og sånn som ståa er akkurat nå tviler jeg på det - av flere grunner.

- Jeg synes rett og slett at det vi presterer i runderingen generelt er for dårlig, og ikke der man bør være når man skal A-godkjenne. Disse springerene er ikke enkle å få til å rundere på en bra måte - jeg har ihvertfall etter hvert forstått at jeg ikke har nok erfaring til at jeg ser hvordan jeg skal knekke “springer-i-rundering-koden” akkurat nå. Kanskje vi kan få nok flyt til å godkjenne på en god dag? Er usikker på om jeg liker den tanken. Kanskje er det snakk om å få nok lange økter? Tja..kanskje, men jeg er usikker på om det er der skoen trykker. Tror kanskje det i bunn og grunn dreier seg om motivasjon for å finne folk framfor småfugler, harer og andre dyr som beveger seg rundt i skogen.

- Måten jeg opplevde “tilfeldighetenes spill” i A-uka i fjor var ekstremt demotiverende og ganske så frustrerende, i tillegg til at jeg ikke var fornøyd med våre egne prestasjoner gjennom uka selv om vi bestod.

Det betyr ikke at jeg har gitt opp Umi helt, og jeg kommer til å trene utover våren for å se ting an. Så må jeg få innstilling før vi kan gå opp til A-prøver, og slik prestasjonene våre i runderingsløypa har vært til nå vil vi kanskje klare å få en innstilling rett før hovedkurs slik at vi eventuelt må begynne A-uka med å stryke på søksøvelsene, ihvertfall runderingen. (Er ikke pessimist, statistikken taler for at det skjer).

Mye kan kanskje endres med en mer motivert hundefører, og små og store mirakler skjer…

Det er lite blogging for tiden, og jeg kan ikke si at det blir mye trening heller - men litt blir det nå

Denne lørdagen bestemte vi oss for å dra til Sirdal for å trene med lavinegjengen. Det var allikvel ikke nok snø til å grave ned folk, så lavinetreningen ble byttet ut med overvær. I forhold til påmeldingen på Sviland, regnet vi med at vi ikke ville bli savnet der, og det er jo også deilig å komme seg litt vekk fra de vanlige treningsplassene. Vi greide også å lokke med oss guttene våre så det var riktig koselig. Vel fremme på Gravvassryggen, møtte vi Ritva, Gro-Elin, Frank. Hugo kom helt mot slutten av trening. Vi fikk to gode økter, med god vind + snø. Noen av slagene ble laaange og bikkjene som ikke var så heldige å ha truger, måtte virkelig jobbe. Clara var lykkelig

Lykken er å jobbe!

Det ble en koselig lunsj med bål og pølser….