Bildet ble tatt for noen dager siden. Hun er frisk og rask, og det virker ikke som alderen tynger :-) Det ble et seint kveldsspor i bursdagspresang - som hun selvfølgelig ble kjempeglad for!

2011 er passert, og vi er allerede en uke inn i det nye året, og en bitteliten oppsummering er på sin plass. Det skjedde masse for oss i 2011. Fra at vi hadde planer om å flytte innen Lavrans begynte på skolen, så skulle vi flytte NÅ! Jeg fikk og begynte i  ny jobb - vi flyttet inn på hytta - og bodde der i 3 mnd. Vi hadde byggeplaner som vi skrinla, kjøpte hus og flyttet. Kai-Erik skulle bli ferdig med doktorgrad og disputere, mens han hadde foreldrepermisjon - og vi bodde på hytte uten strøm. På hundefronten skulle jeg få innstilling, ta 1. re-godkjenning og Kai-Erik skulle godkjenne med Clara. På nesten mirakuløst vis - har alt gått bra. Det eneste som gikk litt trått var sporet til Kai-Erik og Clara, men som de greide under vanskelige forhold, på siste forsøk. Det sier meg at de har blitt flinke til å gå spor sammen - så det er kjempebra.

Vi har flyttet fra et stort og kompetanserikt NRH-miljø i Rogaland, til et mindre - men voksende miljø på sørlandet. Det er en flott liten gjeng å trene med her nede, med fremadstormene ekvipasjer. Jeg har stor tro på at det blir flere godkjenninger i årene som kommer. Ulempen vår er at de fleste treningsterrengene ligger et godt stykke unna oss - så det å rekke å få trent (med NRH gjengen) er en utfordring, særlig i en litt hektisk hverdag. Vi har imidlertid masse fint treningsterreng rett utenfor døren, så litt trening blir det uansett.

Jeg mÃ¥tte kikke pÃ¥ treningsplanene for i fjor, som selvfølgelig dreide seg om re-godkjenning og til det kjedsommelige - system og kontroll i runderingen… Clara er snart 7 Ã¥r - og jeg merker at Ã¥ forandre pÃ¥ veldig etabler adferd er vanskelig. Jeg kommer derfor til Ã¥ gi opp system i rundering - og heller jobbe med ting vi synes er morro, som praktisk oppgaver og gamle spor/spor med lite fert. Etter alt Ã¥ ha jobbet endel med spor - har jeg funnet ut at det er veldig mange forhold utenom alder som avgjør om sporet er vanskelig eller ikke! Veldig spennende.

Teigsøk på hytta på nyttårsaften!

Og her er funnet!

Da gjenstår det bare å ønske alle et riktig GODT NYTT ÅR!

Nå er Kai-Erik og Clara også godkjent ettersøkningsekvipasje i Norske Redningshunder!

Fordi de begge erfarne på hver sin kant (Kai-Erik med Umi og Clara med meg), så har de greid godkjenningen på ganske kort tid. Jeg er veldig stolt av dem begge! Nå må vi bare bli enige om hvem skal dra på leteaksjoner

Foto: Kaare Finbak

Vi er vel tilbake pÃ¥ hytta etter en hektisk uke pÃ¥ hovedkurs midt-Norge, nærmere bestemt Rinnleiret.  Hadde Anders og Aud som instruktører og nÃ¥r man kombinerte de med Lavrans,  sÃ¥ ble det lite søvn og masse Ã¥ gjøre, men morro var det! Det jeg kanskje lærte mest av var Ã¥ gÃ¥ storteigen uten GPS men med kart og kompass. Det har jeg nemlig ikke gjort før…

Ellers jobba Clara iherdig hele uka - som hun pleier. Langsporet ble gått i 28 varmegrader og vi var de eneste som kom til mål (4,2 km) - og brukte 1 time og 20 min (lengre pauser var uaktuelt, av fare for å bli spist opp av klegg). Jeg så sporloggen i etterkant, og hun hadde gått utrolig nøyaktig. Litt pussig fordi deler av sporet var klatreterreng og resten av sporet var myrer og Clara dumpet ned i alt som kunne likne på vann.

Clara imponerer også med kapasiteten sin. Hun nesten like klar på slutten av uka som i begynnelsen Hun passer navnet godt!

 

Det er lenge siden vi har skrevet noe her nå, men her er et lite livstegn fra oss. For de som ikke har fått det med seg, så har vi solgt huset på Ålgård, og fikk overlevert det på fredag. Samme dagen fikk vi kjøpt et hus i Lillesand som vi overtar 12 august. Huset ligger for seg sjøl, og har en stor deilig hage men det er kun 3 km til Lillesand. Vi håper at små, store og 4-beinte vil trives der. I mellomtiden så bor vi på hytta på Birkeland, midt ute i skogen. Vi har ikke innlagt vann og strøm, så her går det i stearinlys. Det er en deilig plass å bo, men litt deiligere når det er sol og fint vær, enn når det pøsregner. Jeg har begynt i ny jobb i Vest-Agder fylkeskommune, og kjører til Kr.sand hver dag. Kai-Erik er i foreldre permisjon og koser seg hjemme med Lavrans. Sånn på hundefronten så er vi begge klare til hovedkurs med Clara, jeg til første re, med søksprøvene og o-prøven i boks. Kai-Erik til A, men mangler sporet - men vi satser på at det går til høsten.

Fyttigrisen, det er deilig å ha bestått søksprøvene på første forsøk! Rundering som gikk på Bue var så som så. All lydighetsrunderinga som vi har holdt på med de siste mnd. var ikke nevneverdig synlig på prøven. Den er nok fremdeles veldig plassbetinget, og siden vi kun har trent dette på Sviland og Vigreskogen, så hjalp det ikke på Bue. Litt krongling var det, men vi fant alle innenfor tiden og besto! YES - særlig fordi vi også får dårligere tilgang på instruktører når vi flytter!

Men om runderinga var litt “sÃ¥ der” sÃ¥ tok vi det igjen pÃ¥ sporet! Det blÃ¥ste stikker og strÃ¥ pÃ¥ Jæren, og tÃ¥ka lÃ¥ som en tjukk graut! For første gang har jeg vært med pÃ¥ at dommerne mÃ¥tte følge etter i sporoppsøket fordi man ikke kunne se 100 meter! Kort fortalt: Av 5 ekvipasjer sÃ¥ var vi to som besto sporet (godt jobba av Aud og Mist) - og to kom seg aldri avgÃ¥rde, en fikk utgang, men fant ingenting. Clara hadde et flott oppsøk, snuste litt pÃ¥ baksporet, og valgte riktig vei, og vi fikk “god tur” pÃ¥ først forsøk. Clara surfa seg gjennom sporet (og det var sÃ¥ lite fert at jeg kunne stort sett gÃ¥- og ikke løpe bak henne) plukka alle 4 gjenstandene og fant slutten pÃ¥ 14,5 min. (tidsbegrensningen er 40 min). Jeg tok meg ogsÃ¥ tid til Ã¥ belønne med leke pÃ¥ alle gjenstandene - og stressa ikke! Det var en sann fryd Ã¥ gÃ¥ bak henne!

 

Her skal jeg og Clara ta sporoppsøk! Kaare har tatt bildet!

Nå må vi bestå o-prøve og hovedkurs før vi kan gå på lista og være ferdig med 1.re.

I forhold til kontroll i runderinga sÃ¥ har jeg har brukt mye tid pÃ¥ ulike typer innkalling bÃ¥de pÃ¥ trening og tur. NÃ¥r jeg nÃ¥ roper “her Clara” sÃ¥ kommer hun pÃ¥ eget initiativ og setter seg pÃ¥ siden av meg, og venter pÃ¥ belønning. I gÃ¥r var hele familien i Vigreskogen, og jeg speedrunderte (yes, folkens - figurantene tok ifra Clara leken!), uten melding, men med stopp pÃ¥ midtlinja pÃ¥ alle slag! Det fungerte utmerket, og jeg var veldig fornøyd! Jeg trente ogsÃ¥ litt lydighet pÃ¥ midtlinja, noe hun er sÃ¥nn passelig fornøyd med, men hvis jeg belønner mye, sÃ¥ gÃ¥r det sÃ¥nn tÃ¥lig! Kai-Erik tok en liten økt med det samme, og det hørtes ut som det og gikk bra!

Bildet er tatt av Krissi, som trengte noen på midtlinja. Kai-Erik og Lavrans tok utfordringen! 

Siden jeg er runderingsmodus fortiden, så blir det lite spor. Jeg ble derfor glad når Kai-Erik tilbød seg å gå ut et langspor til meg og Clara i dag. Kort fortalt: Kai-Erik gikk ut et spor på 2,7 km her hjemme og sporet lå i ca 3 timer - og det gikk både bratt opp og bratt ned (noe man ikke kan se på loggen fordi jeg ikke har kart på PCen enda). Når jeg går det så er det en del folk i terrenget, som kan sette ut en stakkars hundefører litt! Jeg hadde med GPSen og måtte ty til den på slutten, når både jeg og Clara sine hjerneceller var slitne. Vi gikk spor i 2 timer, og hadde endel avsporinger, men Clara jobbet godt! Jeg trente og belønte endel avstandssitter, innkallinger, og vi hadde endel pauser.

5. februar fikk jeg og Clara innstilling til Ã¥ gÃ¥ opp til 1.re (jeg var høygravid under hovedkursene i fjor og fikk derfor ikke re-godkjent). Prøvene tok jeg for Paul, og var strÃ¥lende fornøyd med Ã¥ bestÃ¥ pÃ¥ første forsøk! MEN som alltid nÃ¥r jeg runderer for Paul (det skjer faktisk HVER!! gang) sÃ¥ gÃ¥r jeg rett over i en runderingsdepresjon. Paul ser pÃ¥ meg med sin strengeste og tristeste dommermine og forteller meg hvor dÃ¥rlig kontroll jeg har pÃ¥ hunden min. Jeg er ikke direkte uenig - og han har mye rett i det han sier - og innstillingsprøven var ikke det beste vi har prestrert (Clara startet med Ã¥ ta turen over i den andre runderingsløypa og tok med seg den lille svarte elghunden som trente der!), men jeg trøster meg med at det sjelden vi gÃ¥r over figuranter, og hun gÃ¥r og gÃ¥r…. - og det mÃ¥ da være bedre enn at man mÃ¥ sparke hunden ut?

Uansett - depresjonen min førte meg bort til bokhylla, for jeg kan jo ikke være den eneste her i verden som har en sjølstendig hund!? Som alltid nÃ¥r jeg leser bruksanvisninger, sÃ¥ starter jeg med slutten - “vanlige problem”. Joda, her var det rÃ¥d, de fleste gikk pÃ¥ trening av innkalling i rundering, og belønning og stopping av hunden pÃ¥ midtlinja. Mange av rÃ¥dene kunne man trene trene uten figuranter (f.eks. med avstandsbelønning), som passer en mor i foreldreperm. helt utmerket! NÃ¥ skal jeg altsÃ¥ ikke teste ut om det gÃ¥r ann Ã¥ lære en gammel hund Ã¥ gjø, men om det gÃ¥r ann Ã¥ lære en gammel og selvstendig hund Ã¥ være lydig i runderingen! 

Kai-Erik og Clara har bestått feltsøket i dag, og jeg og Clara har tatt innstillingssporet på Tjessheim i dag. Det blåste en hel haug, og Clara gikk bemerkelsesverdig dypt og seint i dag - så det var nok lite fert! Det må jo være bra på en helt vanlig lørdag

Dagen vil bli feiret med trening i kveld, og påfølgende kyllingnakkefest med Umi!