Øvelse: Rundering
Vær: sikkert 20 grader og vel så det….
Lengde: ca 600 meter
Beskrivelse: Hadde egentlig ikke tenkt til å la Clara gå så langt i dag, men det ble ca 600 meter. Vi startet med ett funn på hver side, så gikk hun tomt en stund, før vi avsluttet med 3 funn.
Vurdering: Runderinga gikk greit, Clara gikk langt ut, egentlig som hun pleier i åpent terreng, og det har vel ikke gjort saken bedre at vi trente praktisk forrige helg. Litt bading ble det i varmen, men ingen tull med meldinga, sjøl med en fig. nærme vannet! Godt fornøyd med økta!
Neste steg: Prøvene nærmer seg, men jeg tror ikke det har mye hensikt å trene mange 800 metere. Vi får trene noen korte runderinger, og starte med mye funn, slik at vi kommer godt i gang!

Sauer er alreite dyr?

Våren er her, med nydelig vær, blomster og grønt gress. Livet hadde vært ganske godt å leve hadde det ikke vært fordi at jordene nå er fulle av sau :-( 

Jeg er glad i de fleste dyr, og har ikke noe imot sauen i seg sjøl, men som Eric ganske bra sa det: “Clara har en hundefører med saueangst!”. Det er helt rett, jeg er livredd for at Clara skal løpe etter sau, og at bonden skal skyte henne!

Det store spørsmålet er: Vil Clara løpe etter sau? Oppfølgende spørsmål er: Ville hun ha drept sauen?
Jeg startet litt med å venne Clara til sau da hun var valp, men det var lettere sagt en gjort, siden sauen da mer eller mindre gikk til angrep på den lille schæfervalpen, som heller ikke er bra, så jeg gav vel litt opp! For et par år siden var jeg fryktlig lei av båndtvang, og dro opp i de høyere delene av indre Sikvaland, og håpet på at det ikke var sau, og slapp Clara… Men det var sau der - vi fant nemlig en liten flokk på 5-6 dyr! Clara så dem på kanskje 30 meters avstand - og de løp, og Clara løp etter, og lot seg ikke kalle inn. Jeg gikk motsatt vei, og etter et par minutter var hun tilbake - uten blod i kjeften (phu…..).
På Hardangervidda i fjor var Nina fig. for oss like forran noen sauer (noe jeg overhode ikke visste om!!), og da valgte hun Nina. Ellers har jeg trent litt i nærheten av sau (innkalling og leking med line), men ikke mye og systematisk!
Når nå sauene er kommet på beite, ikke langt unna der vi bor så tenkte jeg å ta “tyren (sauen?) ved hornene”, og trene mer på dette med sau. Jeg har derfor tatt med Clara opp på sauebeite, med 5 meters line, sånn at hun får en viss frihet og lekt med kong! Vi har vært på ca 15-20 meters avstand fra sauen, og hun gir blaffen i dem så lenge vi leker, men er litt intr. så lenge vi ikke leker, og særlig hvis de løper! Er det noen som har erfaring med systematisk trening rundt sau? Eller er det noen som kjenner noen som har sau, og som vi får trene rundt (jeg har nemlig ikke spurt nabobonden, men jeg har jo henne i line)? Tenkte i første omgang på å trene med langline, deretter forsøke med figurant i nærheten av sau!

Helen har greid å få tak i tre instruktører, Kaz, Les og Benny fra SARDA, Lake district i England. De går ikke spor og runderer heller ikke, men de er kløppere på praktisk søk. Vi fikk derfor 4 dager med praktisk søk, med dyktige instruktører som så på oss med argus (eller rettere sagt kikkert) øyne!

Les og Kaz

01.05.08, torsdag:
Instruktører: Kaz og Les
Vær: Regn og vind i perioder, altså typisk Tjørn vær.
Vi var et lag med A+B ekvipasjer (6 stk), og vi skulle søke langs nordsiden av Trollarinda, en og en. Tone, jeg og Sylvelin. Clara stressa litt mens vi ventet. Vi ble fortalt hvordan vi skulle søke, og det var først opp Trollarinda og så skulle vi sende nedover. På grunn av vinden ville jeg ha gått motsatt vei, men vi gjorde som vi fikk beskjed om. Clara måtte selvfølgelig melde på instruktørene først (Les og Kaz) - vi er jo ikke vant med å ha instruktørene stående i terrenget på den måten. Det gikk bedre enn forventet å sende Clara ned fjellsiden og vi fant Aud først, Clara hadde problemer med å forlate henne, og måtte løpe tilbake og melde på nytt. Deretter Jørn på kort avstand. Nå begynte Sibbe og Sylvelin å komme nær, og Clara meldte på ham på nytt når hun kom på vindensiden - det ble derfor litt kaotisk, men det gikk greit. Ril slutt fant vi Kåre som vi først gikk forbi… og vi ble dirigert tilbake….

De har en litt annen måte å tilnærme se teigen på… og er veldig opptatt at man ikke skal ha “transportetapper” men søke hele tiden. De er nok mer effektive enn oss, og det skal bli morsomt å lære mer om dette!

02.05.08, fredag:
Instruktør: Les
Vær: Sol og noe vind
1. økt: I dag var det “the tree bicthes” som trente sammen, altså Tone, Kristin M og meg som trente sammen. Vi hadde 2×2 funn Kristin M/ Tone, og denne gangen gikk Les sammen med oss! Trente på å sende i 3 kanter (egentlig litt som rundering, men med mye lengre slag). Alt gikk greit
2.økt: Vi byttet terreng, og søkte på andre siden av hytta. Fikk et greit funn av Kristin på overvær. Deretter fant Clara Tone, men slapp bittet - og pga av litt kommunikasjonsproblemer, ble hun belønnet :-S

03.05.08, lørdag:
Instrutør: Les
Vær: Sol og noe vind
I dag hadde instruktørene laget en øvelse for oss. “The tree bitches” var sist ute, og siden jeg raskt ble funnet da jeg var figurant fikk jeg sitte å plukke opp noen tips mens de andre søkte. Det var tre, tre savnede (Sylvelin, Aud og Kaare). De anbefalte oss et linjesøk. Jeg og Kristin var litt spent på åssen Clara og Athena ville gå sammen, men vi satte Tone og Isi inn som buffer mellom oss. Jeg hadde den nederste delen og startet først. Sendte i trekanter og Clara jobbet godt. Ventet på de andre da jeg kom til enden vannet. Der hadde jeg altfor mye dødtid. Kristin M fant Aud. Da vi gikk tilbake gikk jeg sist, og etterhvert fant Tone Kaare.  Til slutt ble vi styrt tilbake mot hytta, hvor Clara fant Sylvelin helt nede ved veien, ved røret ved bekken. Vi hadde altså gått over henne helt i starten, men fikk ikke “kjeft” for det, fordi jeg hadde sendt der, uten at Clara fikk fert.

Vi jobbet i 1,5 time, og jeg jobbet mye mer aktivt med Clara enn hva jeg har gjort på tidligere praktiske søk. Hun gikk mer eller mindre i en form for rundering hele tiden - men slagene var på 100-200 meter. Det koster mye mer krefter for hunden, men det er nok mer effektivt. Det var veldig positivt at Clara jobbet godt hele tiden. Vi fikk et karakterskjema med gode karakterer

04.05.08, søndag:
Instruktør: Les
Vær: Sol og ustabil vind
1. økt: I dag startet vi med overværssøk, nordsiden av Trollarinda. Alle hundene var med ut i terrenget og ble stallet opp. Clara hadde lite til overs for det og benyttet anledningen til å trene hals! Vi hadde Kristin M og Tone som figuranter, men sleit med ustabil vind i det bratte terrenget og måtte gå litt frem og tilbake før Clara fikk dem.
2. økt: Les ville at vi skulle ha et linjesøk på vei tilbake til hytta, og la seg ut som fig. Denne gangen skulle vi søke nærmere hverandre enn dagen før. Det gikk helt fint, og Isi og Athena fikk begge funn av Les.
3. økt: De tre instruktørene ønsket å få demostrert et spor. Benny hadde derfor lagt et spor til oss med 4 gjenstander + slutt. Sporet lå vel ca en drøy halvtime, og jeg regnet med en vanvittig fart. Jeg visste at sporet lå i terrenget vi akkurat hadde trent i, så det var masse kryssinger. I tillegg hadde vil resten av gjengen som tilskuere, og Kaz filmet Clara var sliten, og det gikk faktisk et behagelig tempo, og jobbet mye med munnen åpen, og har fått bedre spor. Hun taklet allikvel sporet bra, og vi fant alle gjenstanden + slutt.
4. økt: Vi avsluttet med et overværsøk med Les og Tone på andre siden av vann  nr. 2 nord for Trollarinda. Clara fikk fin fert, og løp raskt rundt vannet. Mens hun var hos Les, så fikk hun fert av Tone, og løp opp til henne og meldte, men påviste Les. Etter belønning, meldte hun på Tone og fikk ny belønning.

Oppsummering:
Det har vært kjempemorro å lære mer om hvordan de trener praktisk søk hos SARDA. På grunn av prøvene vi (spor og rundering) har i NRH trener vi altfor lite praktisk. De er nok mer effektive når de søker. Føreren går mindre og de bruker hunden mye mer.  Det er jo da viktig at man greier disponere hunden, og ikke minst at hunden har god kondis.

Jeg har vel aldri trent Clara så hardt i 4 dager i strekk, og hun var ganske sliten da vi kom hjem på søndag. Er fornøyd med at hun jobbet så godt som hun gjorde, og hun stoppet aldri. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på at hun tok lange slag og søkte godt. Clara hadde tendenser til å ikke ville forlate fig.er i terrenget, som de syntes var et problem. Det er ikke noe jeg legger vekt på, og jeg foretrekker å ta fig. med meg inn. Er veldig fornøyd med at meldingene (med ett unntak) fungerte bra alle fire dagene. Ingen bittugravinger eller andre uhumskheter!! Yes!

Til slutt: Tusen tusen takk til Helen som har hatt mye jobb med å få instruktørene hit.  Hente og bringe til flyplass, stille hus til disp. og ikke minst kokkelere vegetarmat til instruktørene!

Langhelga 1. - 4.mai var vi på Tjørn i et fantastisk vær for å trene med tre instruktører fra SARDA Lake District: Les, Kaz og Benny.

A little message for the three of you just in case you are reading this: Thanks a lot! It was a really great weekend with lots of good training with good instructors. It was really appreciated that you were willing to come over to train with us! The weather was even on our side this weekend, I can’t remember when that happened the last time up there… I really hope that we will be able to get good barking dogs using the finding-sequence (or was it commuting? ) after your efforts to explain this to us. Benny: your tracking efforts were unforgetable! I am glad I filmed it….

Jeg var på “valpelaget” (litt misvisende i og med at tre av hundene var fra 2.5 til 5-6 år gamle :-) ), og fikk Benny som instruktør. Fokus på helga var avsøking av teig ved hjelp av frittsøk. Vi hadde minimum to økter hver dag med to funn i varierende vanskelighetsgrad på terrenget. For vår del gikk dette veldig bra. Ingenting å utsette på Umis innsats - Benny lurte på om Umi noen gang koblet av, og på om han kunne ta han med seg over.. Han mente at Umi søkte veldig bra (good hunt and a good quartering dog). Jeg lærte et par ting for min del: Aldri tro du vet hvor figuranten, eller den savnede, er! Så lærte jeg en god del om det å dekke teigen man har fått utdelt etter å ha oversett en bit av en teig i den ene økta… Lørdagen hadde Umi nærkontakt med en ganske stor hoggorm som lå i en kveil i solsteiken….Snuten hans var helt borti ormen, men den var heldigvis såpass i “ørska” at den ikke hogg til. Ble litt småstressa av dette må jeg innrømme…

Detaljene fra hver enkelt økt har jeg ikke lenger klart for meg, så jeg bruker ikke mye tid på det…. Umi meldte med bringkobbel med noen få unntak hvor jeg brukte løsbitt. Meldinger over vanskelig terreng, blant annet bekken med alle steinene gikk greit!

En sak vi brukte tid på, både treningsmessig og pratemessig, var Umis utrolige fokus mot figurant. Det at jeg ikke kan forlate figuranten og få Umi til å søke videre etter nye figuranter. Vi diskuterte litt hva jeg eventuelt kan gjøre med det. I ei økt der vi hadde funnet Bjørn tok jeg Umi med meg videre i bånd og forsøkte å se om han fikk ferten av Helen før jeg slapp han. Han hadde ingen tydelig markering, men jeg tok sjansen på å slippe han med det resultat at han fløy sporenstreks tilbake til Bjørn. På søndagen forsøkte vi med lyd og synspåvirkning fra Kaz umiddelbart etter at vi hadde avsluttet leken hos Bjørn. Han fløy fint opp dit Kaz var, men løp så mot Bjørn med løsbittet. Jeg fikk kalt han inn, og da jeg sa ‘vise’ løp han fint ut til Kaz. Andre forsøket gikk greit. I siste økta var Kaz første figurant, og da var hun mer eller mindre passiv. Ingen lek, og så gav hun kongen til meg da jeg kom ut. Umi løp like fullt tilbake til henne, men bare en gang!Jeg er litt usikker på om jeg skal bruke mye tid på dette - jeg ønsker i utgangspunktet en hund som har så sterk fokus på figurant. Jeg ser selvfølgelig at det kan bli et lite problem i de tilfeller hvor jeg må forlate en savnet (eller figurant) for å søke videre etter andre. Jeg har imidlertid ikke tenkt å drive og kjefte på Umi, eller bruke hardere metoder, fordi han løper tilbake til en figurant vi egentlig er ferdig med. Jeg ønsker ikke i det hele tatt at det skal bli slik at det å ta kontakt med en figurant skal forbindes med noe negativt, eller gjøre noe som på en eller annen måte skal gjøre at Umi ikke vil ta kontakt med figurant. Hvor sannsynlig det siste er kan man jo lure på……

Hvis figuranten går med oss tar det også noen få minutter etter at leken er ferdig før Umi klarer å avslutte selv og gå i søk igjen, men også dette ser jeg egentlig på som en relativt liten sak. Han går i arbeid igjen, tross alt. Da blir det bare opp til meg å ikke bevege meg for mye i en teig før han er på nett igjen….Utfordringen kan bli at det i verste fall går noen ekstra minutter i runderingen, spesielt med tanke på prøverunderinger.

Det som kunne vært interessant å forsøke for å se om det kan få Umi ‘ferdig’ med en figurant er å bare vente han ut til han forstår selv at det ikke skjer noe mer, og så gå videre til neste. Det kan bli en liten tålmodighetsprøve, spesielt for figuranten som har en spinnvill spaniel hoppende oppetter seg, men det kan være at det er en farbar vei.

En annen veldig interessant sak vi lærte en god del om i helga er pendel-halsingen de bruker der borte. Flere hos oss vurderer å ta i bruk denne meldingsformen. Ghita har beskrevet dette veldig fint, så jeg gjentar ikke det her. Jeg håper og tror at vi i samarbeid skal klare å få fram de hundene som skal bruke denne meldingsformen.

Det ble nok ei runderingsøkt i den lille løypa. Kjørte uten melding også denne økta.

Dagens bokstavsekvens ble noe sånn som dette: FFFTFTFTF.

Det meste gikk tålig greit. Vi hadde en tilfelle i starten der Umi ikke kom helt inn til meg fra figuranten (Bjørn, som er veldig stas) før han bråsnudde og løp rett ut igjen. Bjørn var bare passiv, så Umi kom inn igjen etter noen sekunder… Et par tilfeller også der jeg måtte “mase” litt på han for å komme inn til meg, men det gikk greit. Han løp fint og rett ut da jeg stilte han opp for å sende på nytt etter stopp på midtlinja.

Siste tomslaget var på venstresiden hvor vi hadde god trekk rett inn, og jeg hadde nesten ikke venta å få Umi noe særlig ut på den siden uten figuranter ute, men det gikk faktisk fint i det tilfellet! Nydelig tomslag ble det!

Øvelse: Rundering
Vær: 12 ? grader og sol og ganske god mot-/sidevind
Lengde: ca 800 meter
Beskrivelse: Jeg hadde egentlig tenkt å gå 800 meter ukjent med 3 figuranter, men etter å ha konstantert at vinden var midt imot oss i begynnelsen av løypa, så fant jeg ut at det sikkert bare ble tull. Vi startet først med funn av Bjørn, for så å gå noen tomslag. Clara trakk litt tilbake, og plutselig hørte jeg noen bjeff…?? og så var hunden borte… jeg gikk litt tilbake for å se om jeg kunne se henne, men borte var hun… Jeg så heldivis på klokken, for sånne minutter har tendens til å bli laaaaange, så hun var vel ikke borte mer enn ca 3-4 minutter, før hun  kom tilbake… med blod på tunga… men det kom fra hennes egen tunge - heldigvis!  Vi fortsatte og Clara fikk to funn før vi runderte tomt ca til 500 meter. 2 nye funn, så tomt til ca 800 meter, og der fikk hun funn, funn tomt funn.
Vurdering: Hva som skjedde med bjeffinga vet jeg ikke, men jeg antar at det har dukket opp et rådyr e.l. som hun har fulgt. Det er jo plenty med rådyr i Vigreskogen, og vi var de eneste som runderte i den store løypa.. Det positive er at hun ikke forsvinner lenge, når hun løper etter vilt. Det negative, og særlig i forhold til en prøve, er at tiden går, og hun bruker ganke mye krefter på det! Utenom det så gikk hun kjempebra frem til ca 500 meter. Da snudde runderingløypa, og vinden, og vi hadde vinden rett inn fra høyre. Da sleit jeg med å få henne ut mer enn 30 meter.. Men jeg fikk lurt ut et par figuranter (og den ene er jeg helt sikker på at hun ikke så), og de tok hun… så hun hadde full kontroll. Jeg ser også at jo mer sliten hun blir, jo mer sjølstendig blir hun… så hun hadde noen passeringer som ikke var veldig nær fører på slutten :-)  Så egentlig burde vi trene system og kontrollrundering etter 500 meter.. Men vi får se hva vi får tid til! Jeg er fornøyd med at hun melder fint når hun blir sliten. Hun hadde en slipp ved siden av meg rundt 500 meter, og den måtte hun ta på nytt, og da var vi ferdig med slippinga! Ellers fikk hun vann før vi dro på trening, og 3 serveringer med leverposteivann underveis. Vi runderte litt i underkant av 1 time…. - og jeg lover resten av laget at jeg ikke skal bruke like mye tid hver onsdag fremover

Etter å ha brukt noen timer av en godværsdag på å tapetsere i stua, dro Kristin og jeg til Sviland for å trene litt.

Jeg valgte å utfordre både Umi og meg selv litt ved å ha en ukjent oppgave. Jeg satte en lengde-begrensning på første svingen siden vi ikke har gjort det før, og jeg ikke ville tøye strikken for langt. Vi starta da vi hadde fått beskjed om at Kristin var på plass… Jeg stilte opp Umi ut mot “h……krattet”, og sendte han. Han løp sporenstreks tilbake til bilen for å sjekke ut en duftflekk der som hadde samme virkning som superlim… Jeg lot han snuse en 20-30 sekunder før jeg ropte på han…overraskende nok avbrøt han umiddelbart og kom så fort spanielbena kunne opp igjen til meg, og jeg sendte han direkte ut på samme sted. Fin fart ut, og han fortsatte gjennom krattet og opp i høye skogen på andre siden. Jeg avanserte litt, og sendte han på direkten ut på høyresiden da han kom inn igjen…. Så hadde vi et par situasjoner der han lukka ørene sine, og egentlig ville rundere på egenhånd. Dette ordna seg imidlertid greit, og vi fortsatte framover. Han løp kjempefint ut der jeg sendte han, og hadde stort sett fin fart. Vi nærma oss svingen, og jeg begynte å lure på om vi hadde gått forbi Kristin da jeg sendte han ut akkurat der svingen starter. Også her løp han fint ut, via et skikkelig gjørmehull, og var borte en liten stund. Da fikk jeg et klikk i radioen, og så gikk det noen sekunder før han kom løpende inn med melding.

Artig økt! Det ble vel 6-7 tomslag før han fikk funnet, så her gikk han mer tomt enn han noen gang har gjort. Det så imidlertid ikke ut til at det påvirka søksiveren hans i noen stor grad. Selv om han til tider var vel selvstendig, så er jeg veldig fornøyd med at han nå har fin fokus utover der jeg sender han. Neste økt blir det flere funn igjen…

Vi var bare fire stykker på trening i dag, mye på grunn av øvelsen. Jeg ville rundere med Umi, og fortsatte med passeringstreningen uten melding.

Det ble vel et sted mellom 300 og 350 meter tilsammen tenker jeg, og ikke mer enn tre tomslag (av 10-11 slag) underveis i denne økta. Umi sprang som en liten helt i dag, minimalt med tull underveis - ser bort fra et par badestopp i noen sølepytter og bekken. Farta hans i skogen var upåklagelig, og da vi avslutta økta virka han klar for mer!

Kristin gikk ut et spor for meg på formiddagen, ca 500 meter langt med 5 gjenstander pluss en tennisball i slutten. Været var strålende sol hele dagen, lite vind.

Vi har gått spor som har vært opp til 4 timer gamle eller over natta gamle (17 timer). Vi har ikke gått spor med alder mellom dette, og det ville jeg forsøke.

Sporet ble liggende i ca 6 timer før vi starta med sporoppsøk. Vi hadde ei rød sløyfe som utgangspunkt for sporutgangen. Umi gjorde ingen tydelig markering på at her var noe spor, men han vendte allikevel utover der sporet skulle starte… Det gikk noen få meter, så begynte han å sirkle litt pluss at han var veldig opptatt av noe i et område mellom to steiner. Vi forsøkte ny start, og endte opp på samme sted igjen. Tredje gang gikk han noe lenger utover myra der sporet skulle gå, så vendte han oppover mot høyre. Jeg hadde liten tro på at han gikk på spor - til det gikk det for mye “hit-og-dit”, og på en måte som jeg nektet å tro Kristin hadde gått ut sporet vårt på. Vi fortsatte oppover 2-300 meter på samme måte, fant ingen gjenstander underveis som gav en bekreftelse på at vi var på sporet…. Jeg valgte da å avbryte hele greia.

Jeg har ikke sett Kristins sporlogg, så jeg vet ikke om vi har vært på sporet. Adferden hans underveis gjør at jeg tror vi ikke har vært mer enn i beste fall innom sporet. Det var helt tydelig at dette var vanskelig for spanielen, så dette må vi få trent mer på!

Etter å ha brukt ganske mange timer inne med å tapetsere, så bestemte jeg og KE oss for å ta en tur til Sviland for å rundere litt.

Clara runderte ca 350 meter med 5 funn. 4 funn av KE og 1 jakke. Startet med funn på begge siden (KE og jakke) så tomt noen slag, så et funn på KE, tomt, funn på KE og så tre tomme slag, avsluttet vi på KE. Det var varmt og det ble endel drikking underveis. På det siste slaget måtte Clara drikke i bekken ved siden av KE før hun tok bringkobbelet og kom inn. Førnøyd med at hun husket å ta det!

Det er vanskelig å lure henne når vi er bare to, så når jeg la ut KE, og Clara kom inn til midtlinja, så merket hun det med en gang, og strenet ut på andre siden… Frk. Sjølstendig… Ellers var runderingen grei nok!