Av ulike årsaker så er det en liten stund siden jeg har vært på trening. Så når jeg dro på trening i dag så hadde jeg ikke de helt store planene, men fant ut at jeg ville trene felt. Jeg trener litt felt med Clara, men det blir veldig ofte helt ferske felt, og ofte ser hun på når jeg legger dem ut.. …. ehhh…. det er vel det som kalles latmannsfelt?

Uansett Ghita la to felt meg (30×30 med fire gjenstander). Det ene lå to timer, det andre lå tre. Det lå i terreng med mye vegetasjon, og det var nesten ikke vind, så vi hadde lite hjelp av den.

Første feltet ble det mye løping i starten, men hun fant første gjenstand relativt raskt. Så søkte hun leeeeeeeeenge uten å finne noe som helst. Vi avslutta etter 20 min, og da hadde vi funnet tre gjenstander. Tempoet i starten var helt klart alt for høyt. Litt typisk Clara når hun har ligget i bilen en stund på trening…

Neste felt fant vi alle fire gjenstandene på 13 min. Denne gangen var tempoet mye lavere, og det hjelper godt. Er ganske fornøyd med dette feltet…. Det er som er veldig bra med Clara er at jeg kan sende og sende og sende… og hun går aldri lei…

Uansett, det ser ut som vi må børste litt støv av feltsøket vårt

Det har blitt lite trening på oss jentene den siste uka. Jeg dro derfor til Skurve for trene litt konsentrasjon med Clara. Det ble spor på variert steinunderlag.

Lenge: 520 meter
Antall gjenstander: 10, Clara fant 7, alle var veldig små. Hadde endel vinkler etter gjenstander.
Liggetid: 20 min.

Clara jobbet godt, men jeg merket godt at hun ble mer ukonsentrert mot slutten. Hun ble derfor dekket flere ganger underveis.

stryk…

Vi strøyk med glans på begge prøvene i går.

På runderinga stoppa jeg selv - vi brukte 12-13 minutter på de første 100 meterne, og Umi gjorde lite annet enn å tøyse slik jeg så det. Har gjort meg noen tanker om hvorfor. Jeg så det som totalt urealistisk at vi kom i mål til en godkjent rundering slik vi hadde startet, og stoppa før irritasjonen min bygde seg for mye opp. Jeg vil jo aldri få vite om Umi hadde gått seg opp, men noe med måten han starta på i går sier meg at det ikke hadde skjedd.

På sporet var vi heller aldri i nærheten av å få godkjent - vi brukte 7-8 minutter på å gå (bak)spor etter en jogger som kryssa sporet vårt rett før vi starta (jeg så ikke hvor han kom ned - var ikke lenge etter utgangen). Så brukte vi 10 minutter på å komme videre igjen på sporet, og fikk gå det et par hundre meter. Så brukte vi de siste 15 minuttene av tiden på å gå spor etter Ghita og Tara - sporene våre lå ikke spesielt langt fra hverandre på et punkt underveis. Vi fant to gjenstander på det vi gikk av sporet - og var aldri i nærheten av noen slutt.

Selve stryken er grei. Det som er frustrerende og irriterende er at vi presterer såpass dårlig. Det gir ikke akkurat økt tro på at spesielt runderingen er innen rekkevidde…

Da var det utrolig moro at Ghita og Tara klarte runderingen i går!!! En virkelig fortjent opptur!

En stor takk til figurantene Gro Elin, Ronny og John og til dommere Tone og Paul pluss prøveleder Johannes!!

Vi pleier ikke å legge ut gratulasjoner her på bjeffet, av fare for å glemme noen. Men i dag tok jeg en fint bilde av Ghita og Tara, som var riktig lykkelige etter å ha bestått A-runderinga… Gratulerer så masse! Flinke jenter det!

Kort fortalt: 5 minutter, 4 gjenstander….god jobbing av Umi i et felt på tørr barskogbunn. Takk til Tone som ville dømme!

Så: A-prøver til helga, og ukas arbeid A i Nord-Trøndelag i uke 27… (eller var det mer :-s ?)

Jeg meldte meg på o-prøven i dioet selv om jeg bestod prøven allerede i Etne - har godt av treningen, både for det fysiske og orienteringen. Fysisk trening fikk jeg så det holdt i prøven som var lagt opp:

Jeg hadde GPS’en trygt forvart og avslått i sekken, så jeg har i ettertid tegnet inn den omtrentlige ruta jeg gikk. Jeg ser at jeg nok kunne kortet inn litt enkelte steder ved å velge en annen rute enn jeg gjorde, men underveis gjorde jeg en avveining mellom korteste linje og mer klatring eller å gå litt lenger rundt noen av disse høydene. Ruta slik den er tegnet opp ble i MapSource beregnet til drøyt 18 km, men her tar jeg også høyde for at jeg har tegnet litt unøyaktig.

Turen innebar mange høydemeter både oppover og nedover. Opp til to av postene (4 og 6) fikk vi noe bortimot klatring opp mellom 60 og 100 høydemeter på en kort distanse i lengde, noe som gav et godt tilskudd til melkesyra i lårene…Jeg gjennomførte på 6 timer, og kjenner turen særdeles godt i kroppen også i dag….

Siden vi (forhåpentligvis…) har nært forestående a-prøver ville jeg ikke rundere langt, men ha to korte økter, og de ble i den korte løypa.

Jeg var så vågal at jeg la ut to figuranter på forhånd i første økta hvor Umi skulle finne den første på første slaget, og så den siste i enden av løypa. Ingen av figurantene gikk ut fra midtlinja.

Umi starta som en rakett, og løp rett ut til første figurant. Da jeg så sendte han fra midtlinjen igjen fløy han som en liten brun og hvit virvelvind på selvstyr gjennom skogen de neste to minuttene eller så. Heldigvis (!!) fant han ingen på dette - han løp ikke langt nok fram, og sporene han sjekket ut førte ikke til noe. Etter å ha rast litt fra seg, koplet han seg opp på samme nett som han far, og begynte nå å løpe rett ut der han fikk beskjed om. Vi runderte videre, og nå gikk det stort sett mye bedre - Umi løp fint ut, hadde greie slag og var relativt lydhør. Jeg trodde Ritva lå på høyresiden helt i slutten av løypa, så da Umi ble lenge borte på venstresiden lurte jeg litt, men etter en liten stund kom han inn med melding.

I andre økta ba jeg Ritva legge ut en sekk på venstresiden helt i starten av løypa, og så ba jeg Ronny gå en lang runde gjennom skogen for å ligge på høyresiden i slutten av løypa. Sekken lå inne i et lite granbuskas, og etter tre forsøk uten at Umi fant den bestemte jeg meg for å gå videre. Også nå gikk han fint hele veien med god fart og iver, synes jeg. Ronny lå forholdsvis langt ute, så her måtte jeg sende Umi tre ganger før han løp langt nok ut og fant. Det at han nå løper ut flere ganger samme sted er jeg også fornøyd med - det har tidligere ikke vært lett å få han til og gjøre. Etter at vi fant Ronny runderte vi tilbake til start med ett funn av Ritva underveis, og på tredje forsøk (!) fant Umi endelig sekken og meldte fint på den.

I forbindelse med feltsøk-utfordringen vi har fått, har vi siden den siste prøven hatt en del korridorer med kun en plastgjenstand med lite fert i plassert ut.

Det positive med alle disse er at Umi søker bra over tid selv når det er vanskelig å finne noe. Så til utfordringene: Enkelte av disse plastgjenstandene har hatt en sånn “konsistens” at de har vært så utrolig gode å tygge på at han rett og slett ikke ville komme inn med dem - de har endt opp som ferdigtygde bittesmå feltgjenstander. Jeg tror også at jeg kunne ropt apport til jeg var blå i trynet uten at det hadde hjulpet en tøddel når han først satte igang med tyggingen. Sånne gjenstander har vi nå trent ren apport med. Jeg så at for hver korridor (2-3 stykker) med slike gjenstander så forverret det seg - adferden forsterket seg med andre ord - derfor apport på kort avstand i stedet med maksimal belønning når han kom inn med dem. Håper det hjelper! Ender vi opp i en situasjon på siste prøven hvor han ikke automatisk kommer inn med en gjenstand, så er jo det stryk og dermed ingen godkjenning……..ihvertfall ikke i år…

Så kan man jo lure på hvorfor i huleste jeg ikke har oppdaget dette før, og når dette oppstod. Umi har apportert ulike plastgjenstander tidligere, både fra feltsøk og i apporttrening. Det er vel ikke usannsynlig at hovedfokus for min del har vært på andre søksøvelser, og det hjelper igrunnen lite å gruble for mye over det nå…

4 min. over kl. 20, peip det inn alarm på tlf. Jeg og Clara var på lista igjen og det var bare å pakke. 20.23 var vi i bilen. og fremme litt over 21. Jeg var først, men de andre kom etterhvert. Det var en mann på rundt 40 år, polsk statsborger, som var borte, og sist sett kl.23 lørdags kveld. Fikk en stor teig, med masse bratt terreng… og sau! Vi ble dimmitert kl. 02.30, så jeg fikk knappe 2,5 times søvn før jeg måtte stå opp for å være fremme kl. 08 morraen etter. I dag var vi søk kl. 09 og ble dimmitert kl. 15.  Jeg var stuuuuptrøtt da jeg kjørte hjem! Intet sett eller hørt fra mannen!

Bildet er tatt av Clara i dag med dårlig mob. kamera!

For to uker siden tok jeg oss av beredskapslista etter at Clara hadde hatt flere “brekningsanfall” og gravd ut bittet på jappebittet på kort tid! Jeg bestemte meg for å bytte til svenskebitt, men jeg ville ikke dra på aksjon før jeg var sikker på at det fungerte!

I to uker har jeg testet svenskebittet i forhold til ulike momenter (gående, stående, joggende, folk i trær, gjenstander, - også etter å ha gått lang tur). Alt har fungert utmerket! Det ser ut som at Clara ikke skiller noe særlig på det med svenskebitt og jappebitt, i forhold til det å ta det!

I dag hadde jeg bestemt for å ta en lang rundering for å se hvordan svenskebittmeldinga funka når schæferhjernen var litt sliten. Runderte ca 800-900 meter i Vigeskogen, med ett funn i starten, ett ved 450 meter og på slutten. Det gikk fint, og jeg har derfor “friskemeldt” oss i forhold til melding, og har gitt beskjed om at vi er på beredskapslista igjen